Personlige oppfatninger er ikke nok
Hvis pasienter mener at noe er til hjelp for dem, holder ikke det? Hvorfor er det nødvendig å ta bryet og kostnadene ved å forske for å finne effektene av en behandling mer formelt, og kanskje slå fast at det har hjulpet dem, og eventuelt hvordan? Det finnes minst to grunner til det. Den første er at behandlinger som ikke virker, kan gjøre at vi mister fokus på de behandlingene som virker. En annen grunn er at mange (hvis ikke de fleste) behandlinger har negative bivirkninger, noen på kort sikt og noen på lang sikt, og noen er ennå ikke oppdaget. Hvis pasienter unngår å bruke disse behandlingene, kan de bli spart for uønskede effekter. Det er derfor nyttig å kartlegge behandlinger som sannsynligvis ikke vil hjelpe, eller som kan gjøre mer skade enn gagn. Forskning kan også avdekke viktig informasjon om hvordan behandlinger virker, og på den måten skissere veien videre for å utvikle bedre og tryggere helsetjenester.
Forskning om behandlingseffekter er relevant over alt, men særlig i de samfunn som forsøker å fordele helseressurser på en rettferdig måte blant alle pasienter som for eksempel i det offentlige helsevesenet i Norge. I slike sammenhenger må det tas avgjørelser om hvilke behandlinger som gir mest nytte ut fra de nødvendigvis begrensede ressursene som helsevesenet rår over. Hvis noen pasienter får en behandling som har vist seg ikke å være nyttig, kan det bety at andre pasienter blir nektet behandlinger som har vist seg å være nyttige.
Ingenting av dette bør lede til at oppfatninger og tanker som pasienter og leger har om effekten av behandlinger, ikke er viktige. De er faktisk ofte utgangspunktet for en formalisert undersøkelse av det som kan se ut som nye lovende behandlinger. Hvis man følger opp slike oppfatninger med formalisert forskning, kan man enkelte ganger finne både skadelige og nyttige effekter av en behandling.
For eksempel var det en kvinne som var blitt behandlet med medikamentet dietylstilboestrol (DES) under graviditeten tjue år tidligere, som først foreslo at dette kanskje var årsaken til datterens sjeldne kreft i vagina.
Og når en pasient nevnte noen uventede bivirkninger av den nye behandlingen mot høyt blodtrykk, kunne verken han eller legen hans forestille seg at denne kommentaren ville lede frem til et medikament som har toppet salgslisten siden – sildenafil (Viagra).
Enkeltpersoners oppfatninger av hvordan en behandling virker, bør ikke overses, men de gir sjelden et pålitelig grunnlag for å trekke velfunderte slutninger om hvordan behandlingseffektene er, og er i hvert fall ikke nok til å anbefale behandlingen til andre
.