Dietylstilboestrol

På et tidspunkt var leger usikre på om gravide kvinner som tidligere hadde spontanabortert eller hatt dødfødsler, kunne få hjelp av et syntetisk (ikke-naturlig) østrogen med navn dietylstilboestrol (DES). Noen leger skrev ut resept på middelet, andre gjorde det ikke. DES ble populært på begynnelsen av 1950-tallet fordi man trodde det korrigerte en funksjonsfeil i morkaken som skulle forårsake problemene. Gravide som brukte det, ble oppmuntret av historier om kvinner som tidligere hadde spontanabortert eller hatt dødfødsler, og som hadde fått et levendefødt barn etter behandling med DES.

Et eksempel: en britisk fødselslege som ble oppsøkt av en kvinne som hadde hatt to dødfødsler, forskrev medikamentet fra tidlig i graviditeten. Svangerskapet førte til et levendefødt barn.  Man antok da at kvinnens ”naturlige” evne til å føre frem barn hadde bedret seg i løpet av denne tiden, og fødselslegen unnlot å gi DES under kvinnens fjerde svangerskap, og babyen døde i mors liv på grunn av placentasvikt. Legen og kvinnen var dermed ikke i tvil om at DES skulle brukes på nytt under det femte og sjette svangerskapet, noe som resulterte i to levendefødte barn. Både legen og kvinnen konkluderte med at DES var et nyttig medikament. Dessverre ble konklusjonen, som var basert på én historie, aldri dokumentert i rettferdige tester. I løpet av det samme tidsrom kvinnen ble behandlet, ble det faktisk gjennomført robuste studier, og det ble ikke påvist positive virkninger av DES.[5]

Det fantes altså ikke dokumentasjon på at DES kunne forhindre dødfødsler, men det er ikke slutten på historien om DES. Tjue år senere kom det frem skadelige bivirkninger da moren til en ung kvinne med en sjelden krefttype i vagina, gjorde en viktig observasjon. Moren hadde fått resept på DES da hun var gravid, og hun foreslo at datterens kreft kanskje skyldtes bruken av medikamentet.[6] Denne gangen var observasjonen riktig, men det viktigste var at den viste seg å være riktig. Siden den tid har utallige undersøkelser påvist en rekke uheldige bivirkninger av DES både hos menn og kvinner som ble eksponert for DES før fødselen. Disse bivirkningene omfattet ikke bare en økning av sjeldne krefttyper, men også av andre unormale tilstander i reproduksjonssystemet.

Da det ble offisielt erklært at DES ikke skulle brukes under graviditet, hadde flere millioner mennesker blitt eksponert for medikamentet. Ut fra det vi vet nå, og dersom leger hadde brukt den mest pålitelige forskningsdokumentasjonen om DES som var tilgjengelig på 1950-tallet, ville langt færre resepter blitt forskrevet, fordi DES faktisk aldri hadde vist seg å være effektiv mot de lidelsene den var beregnet på i utgangspunktet. Tragisk nok ble denne mangelen på positiv effekt stort sett oversett. [7]