Ulike metoder for å bruke et objektivt (randomisert) utvalg i sammenlikning av behandlinger

Randomisert utvalg for å sammenlikne behandlinger kan brukes på ulike måter, blant annet til å sammenlikne forskjellige behandlinger gitt til samme pasient på ulike tidspunkter i tilfeldig rekkefølge – en såkalt “randomisert crossover-studie”.

For å finne ut om et medikament som inhaleres kan hjelpe en bestemt pasient med vedvarende tørrhoste, kan det settes opp en studie over noen måneder. I løpet av noen tilfeldig valgte uker vil pasienten bruke en inhalator som inneholder et legemiddel; i de andre ukene vil pasienten bruke en inhalator som ser identisk ut, men uten legemiddel. Å skreddersy forskning til enkeltpasienter på denne måten er helt klart ønskelig hvis det lar seg gjøre. Men det finnes mange situasjoner der slike crossover-studier rett og slett ikke er mulig. For eksempel kan forskjellige operative inngrep ikke bli sammenliknet på denne måten, og heller ikke behandling av engangstilfeller eller ved akutte tilstander som alvorlige blødninger etter en bilulykke.

Different possible units for random allocation (click to enlarge)

Randomisert utvalg kan også benyttes til å sammenlikne forskjellige behandlinger på ulike steder hos den samme pasienten. Når det gjelder en hudlidelse som eksem eller psoriasis, kan berørte hudområder plukkes ut tilfeldig (randomisert) for behandling med salve som inneholder et medikament, og for behandling med salve uten aktive ingredienser. For å behandle en lidelse på begge øyne kan et av dem velges ut tilfeldig for behandling, mens det andre brukes til sammenlikning.

En annen måte å bruke randomisert utvalg på, er å sammenlikne forskjellige behandlinger som gis til ulike populasjoner eller grupper – la oss si alle som har time på noen legesentre eller sykehus. Disse studiene bruker såkalt ”klyngerandomisering” (eller ”grupperandomisering”). For å vurdere effektene av den offentlige mexicanske helseforsikringen satte forskere sammen 74 par med helseregioner – klynger som til sammen representerte 118 000 husholdninger i syv stater. Innenfor hvert par ble én tilfeldig plukket ut til forsikringsprogrammet. [6]

Den vanligste bruken av randomisert utvalg er imidlertid for å bestemme hva slags behandling den enkelte pasient skal få.