Å sammenlikne likt med likt

I denne underseksjonen

• Sammenlikning er nøkkelordet (denne siden)
• Behandlinger med dramatiske effekter
• Behandlinger med moderate, men viktige effekter
  

Sammenlikning er nøkkelordet

Sammenlikninger utgjør kjernen i alle rettferdige studier. Klinikere og pasienter sammenlikner noen ganger fordelene ved to behandlinger i sitt eget hode. De kan for eksempel ha det inntrykket at de eller andre responderer forskjellig på en behandling sammenliknet med tidligere behandlinger. Noen ganger blir sammenlikningene gjort på mer formelt vis. Så langt tilbake som på 800-tallet vurderte den persiske legen al-Razi utfallet hos pasienter med meningitt som ble behandlet med årelating, og sammenliknet dette med dem som ikke fikk årelating. Slik ville han se om det var en behandling som kunne hjelpe.

Behandlinger blir gjerne utprøvd ved å sammenlikne grupper av pasienter som har fått ulike typer behandlinger. Hvis slike sammenlikninger skal bli korrekte, må man sørge for at likt blir sammenliknet med likt, altså at den eneste systematiske forskjellen mellom grupper av pasienter er behandlingen de har fått.

Denne innsikten er ikke ny. Før James Lind begynte sin sammenlikning av seks behandlinger av skjørbuk om bord på Salisbury i 1747, for eksempel, var han (i) nøye med å velge ut pasienter som var på samme stadium i denne ofte dødelige sykdommen; (ii) passet på at pasientene hadde det samme grunnleggende kostholdet; og (iii) sørget for at de hadde tilhold i samme omgivelser. Lind forstod at andre faktorer enn selve behandlingen kunne virke inn på pasientenes sjanser til å bli bra.

En måte å gjøre en undersøkelse skjev på ville være å gi en av behandlingene som ble brukt mot skjørbuk – for eksempel svovelsyre, som ble anbefalt av Royal College of Physicians i London – til pasienter som ikke var så syke i utgangspunktet, og som var i et tidligere stadium av sykdommen, og gi en annen behandling – for eksempel sitrusfrukter, som ble anbefalt av en del sjøfolk – til pasienter som allerede stod på dødens terskel. Dette ville ha gitt inntrykket av at svovelsyre var bedre, selv om det faktisk var verre. Skjevheter (bias) som dette kan oppstå hvis man ikke er nøye med å sammenlikne likt med likt når det gjelder alle relevante forhold.