Produser objektive og nyttige forskningsrapporter
Også når studier blir publisert, utelates ofte viktige momenter som kunne gjort det mulig for leserne å vurdere og å anvende de aktuelle funnene.
En oversikt over 519 randomiserte studier som ble publisert i anerkjente tidsskrifter i løpet av desember 2000, viste at 82 % ikke beskrev prosessen for skjuling av gruppetildelingen, og 52 % oppga ingen detaljer om tiltak for å redusere feilkilder hos observatørene – noe vi i kapittel 6 hevdet er avgjørende for å kunne karakterisere en studie som rettferdig. [10]
Denne mangelfulle rapporteringen gjelder også beskrivelsen av behandlingsmetodene som ble brukt. Én studie viste at å dele ut et informasjonshefte (sammenliknet med ikke noe hefte) til pasienter med irritabel tarmsyndrom, var til god hjelp for disse pasientene. Imidlertid ble ikke innholdet i heftet beskrevet, ei heller ikke hvordan man kunne få tak i det. ”Behandlingen” kunne dermed ikke benyttes av pasienter eller leger utenfor forskningsprosjektet. Dette er bare ett eksempel fra en gjennomgang av studier i toneangivende tidsskrifter der det ble avdekket at slike vesentlige opplysninger manglet i rundt en tredel av tilfellene. [11]
Til slutt: Det er sjelden at resultatene i en publisert studie blir vurdert i sammenheng med tilsvarende studier som er utført tidligere. Uten dette nøkkelkriteriet, er det umulig å vite hva resultatene faktisk betyr.
En gjennomgang hvert fjerde år av randomiserte studier publisert i fem viktige medisinske tidsskrifter (i perioden 1997–2009), illustrerte omfanget av problemet. Totalt sett var det bare 25 av 94 rapporter (27 %) som i det hele tatt refererte til systematiske oversikter over liknende studier. Faktisk var det bare 3 av 94 rapporter som inneholdt oppdaterte oversikter der de nye resultatene ble tatt inn, og som dermed kunne vise hvordan de nye resultatene innvirket på dokumentasjonen samlet sett. Trist, men sant: det så heller ikke ut til at rapporteringspraksisen bedret seg over tid. [12]
Konsekvensen kan bli at leger bruker forskjellige behandlingsmetoder avhengig av hvilke tidsskrifter de tilfeldigvis leser.