Herceptin

For godt til å være sant

Kommersielle firmaer er ikke alene om å forkynne for all verden alle fordelene ved nye behandlingsmetoder og tone ned ulempene. Opphausing fra fagmiljøer og entusiastisk dekning i media kan også bidra til at fordelene fremheves samtidig som potensielle ulemper overses. Disse ulempene behøver ikke bare dreie seg om skadelige bivirkninger, men også om problemet med å stille diagnose. Et eksempel er hendelsene i forbindelse med brystkreftmedisinen trastuzumab, bedre kjent under merkenavnet Herceptin.

Tidlig i 2006 kom det høylytte krav fra en sammenslutning av pasienter og fagpersoner, godt bakket opp av legemiddelindustrien og massemedier, som gjorde at National Health Service i Storbritannia aksepterte å gi Herceptin til pasienter med brystkreft i et tidlig stadium. ‘Pasientmas gir makt’ vant, og Herceptin ble presentert som en vidundermedisin.

Men på det tidspunkt var Herceptin bare godkjent for behandling av brystkreft med spredning (metastatisk brystkreft) og var ikke tilstrekkelig testet ut på brystkreft i tidlig stadium. Produsenten hadde faktisk nylig søkt om godkjennelse for bruk i tidligbehandling av en liten gruppe kvinner – de som testet positivt for et protein kjent som HER2. Bare en av fem brystkreftpasienter har en slik genetisk profil. Vanskelighetene og kostnadene ved å fastslå nøyaktig om en pasient er HER2-positiv, og muligheten for å bli feildiagnostisert og derfor behandlet som ”falsk positiv”, ble sjelden rapportert av en entusiastisk, men ukritisk presse. Det ble heller ikke lagt vekt på at minst fire av fem pasienter med brystkreft ikke er HER2-positive. [9, 10, 11, 12]

Det var ikke før senere det året at Storbritannias National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) – et organ med oppgave å vurdere dokumentasjon kritisk og gi råd – var i stand til å anbefale Herceptin som et behandlingsalternativ for kvinner med HER2-positiv brystkreft i et tidlig stadium. Og selv da hadde de en alvorlig advarsel å komme med. Siden stadig mer dokumentasjon viste at Herceptin kunne ha ulik virkning på hjertefunksjonen, anbefalte NICE at leger skulle undersøke hjertet før de skrev ut resept, og ikke tilby Herceptin til kvinner med ulike hjerteproblemer, varierende fra angina til unormal hjerterytme. NICE mente at en slik advarsel var nødvendig på bakgrunn av data om kortsiktige bivirkninger, hvorav noen var alvorlige. Det tar tid før langsiktige virkninger blir åpenbare, noe som gjelder både nyttige og skadelige virkninger. [13]

Om å bli dratt med i dragsuget

Det var et liknende press om å få bruke Herceptin også i andre land. I New Zealand, for eksempel, krevde både pasientgrupper, presse og medier, legemiddelfirmaer og politikere at brystkreftpasienter skulle få Herceptin. New Zealands Pharmaceutical Management Agency (PHARMAC), som fungerer omtrent på samme måte som NICE i Storbritannia, evaluerte dokumentasjonen om bruken av Herceptin i tidlige stadier av brystkreft tilnærmet likt.

På bakgrunn av sin vurdering avgjorde PHARMAC i juni 2007 at det var passende å gi pasienter i et tidlig brystkreftstadium Herceptin i ni uker sammen med andre medisiner mot kreft, i stedet for at de skulle tas etter hverandre. Dette niukersregimet var et av tre opplegg som ble prøvd ut rundt omkring i verden. PHARMAC bestemte seg også for å finansiere en internasjonal undersøkelse med formål å finne den ideelle lengden på Herceptin-behandlingen. I november 2008 valgte den nyvalgte regjeringen å se bort fra PHARMACs evidensbaserte avgjørelse og bevilget penger til en 12-ukers behandling med medikamentet. 14

Det er fremdeles mye usikkerhet knyttet til Herceptin – for eksempel når medikamentet bør foreskrives, hvor lenge man bør ta det, om langsiktige skader kan oppveie fordelene for enkelte kvinner, og om medikamentet forsinker eller forhindrer at kreften vender tilbake. En annen bekymring som er dukket opp, er at Herceptin i kombinasjon med andre brystkreftmedisiner som antrasykliner og cyklofosfamid kan gi økt risiko for uheldige hjertereaksjoner hos enkelte pasienter – fra omtrent fire pasienter per 100 til 27 pasienter per 100. [15]

  • Ichalmers

    ‘HER2positive’ should be ‘HER2 positive’