Ny – men er den bedre?

Hovedpunkter

  • Det er nødvendig å prøve ut nye medisinske behandlinger, fordi det er like sannsynlig at nye behandlinger er verre som at de er bedre enn de eksisterende
  • Dårlige studier kan føre til at pasienter lider og dør
  • At et medikament er godkjent, betyr ikke at det er trygt
  • Det tar gjerne lang tid før bivirkninger vises
  • Fordelaktige virkninger av behandlinger får ofte stor oppmerksomhet, og skadelige effekter blir nedtonet

Hvorfor rettferdige tester er nødvendig

Uten rettferdige eller objektive evalueringer kan unyttige eller til og med skadelige behandlinger bli foreskrevet fordi man antar at de kan hjelpe, eller omvendt: Nyttige behandlinger kan bli forkastet som unyttige. Rettferdige forsøk må gjennomføres for alle behandlinger, uansett hvor de stammer fra, og uansett om de blir ansett som en del av skolemedisinen eller av komplementær/alternativ medisin. Teorier om behandlingseffekter som ikke blir verifisert, uansett hvor overbevisende de måtte være, er rett og slett ikke nok. Noen teorier påstår at en behandling virker, mens rettferdige studier viser det motsatte; andre teorier har skråsikkert hevdet at en behandling ikke virker når studier faktisk viser at den gjør det.

Det er riktignok en naturlig tendens til å tenke at ”nytt” betyr ”bedre” – akkurat som annonsene for vaskemidler. Når de nye behandlingene blir evaluert i rettferdige forsøk, er det like sannsynlig at man oppdager at de er verre, som at de er bedre enn eksisterende behandlinger. På samme måte er det en tendens til å tro at fordi noe har vært på markedet lenge, så må det være både trygt og effektivt. Men helsevesenet oversvømmes av behandlingsmetoder som baserer seg på vane eller på sterke overbevisninger fremfor dokumentasjon; behandlinger som ofte ikke har noen gode effekter, og enkelte ganger forårsaker betydelig skade.

James Lind

Behovet for rettferdige forsøk er ikke nytt. På 1700-tallet brukte James Lind en rettferdig forsøk for å sammenlikne seks metoder som på den tiden ble brukt til å kurere skjørbuk, en sykdom som tok livet av utallige sjøfolk på lange sjøreiser. Han påviste at appelsiner og sitroner, som vi nå vet inneholder C-vitamin, var en svært effektiv behandling.

Da James Lind var skipslege om bord i HMS Salisbury i 1748, plukket han ut 12 av sine pasienter som var omtrent i samme stadium av skjørbuk, installerte dem i en del av skipet og sørget for at de hadde det samme grunnleggende kostholdet. Dette var avgjørende – det ga alle like vilkår (se kapittel 6 og ramme i kapittel 3, s. 26). Lind ga deretter to og to av sjømennene en av seks behandlinger som på den tiden ble brukt mot skjørbuk – cider, svovelsyre, eddik, sjøvann, muskat, eller to appelsiner og en sitron. Frukten ble den suverene vinneren. Admiralitetet ga senere ordre om at sitronjuice skulle finnes på alle skip, noe som gjorde at denne dødelige sykdommen var blitt utryddet i Royal Navy mot slutten av 1700-tallet.

A page from the Treatise on ScurvyAv de behandlingene Lind sammenliknet, foretrakk Royal College of Physicians svovelsyre, mens admiralitetet foretrakk eddik. Linds rettferdige forsøk viste at begge tok feil. Overraskende nok skjer det ganske ofte at folk med stor autoritet og stor innflytelse tar feil. Fremdeles oppstår det alvorlige problemer i helsevesenet fordi man stoler for mye på meninger, vaner eller tidligere erfaringer i stedet for det resultatene av rettferdige forsøk viser. Se nedenfor og i Forventede effekter som uteblir.

I dag legger ofte leger og andre klinikere vekt på usikkerheten som er knyttet til virkningen av behandlinger når de er uenige om hvilken tilnærming som er den beste. Pasienter og allmennhet foruten legene har en viktig rolle når det gjelder å ta fatt i denne usikkerheten. Det er av enorm interesse for pasienter og fagpersoner at forskning på medisinske behandlinger gjennomføres på en grundig måte. Akkurat som helsepersonell må kunne være trygg på at deres anbefalinger baserer seg på solid dokumentasjon, må pasientene kreve at så skjer. Bare ved å skape et slikt kritisk partnerskap kan publikum få tillit til alt det som moderne medisin har å tilby.