Optimisme og ønsketenkning har positive effekter

I dag forstår vi bedre de psykologiske årsakene til at mennesker tror enhver bedring i en sykdomstilstand skyldes behandlingen de har fått. Vi har alle en tendens til å anta at hvis en hendelse følger etter en annen, så er den første årsaken til den andre. Og vi ser gjerne mønstre der de ikke finnes­, et fenomen som ofte er demonstrert innen ulike områder som aksjekurser, basketball og det å kaste krone og mynt. Vi er også tilbøyelig til å se det vi forventer å se; ­ “å tro er å se”. Alt vi finner som kan støtte opp under vår overbevisning, styrker troen på at vi har rett. På den annen side vil vi kanskje ikke erkjenne eller være parat til å godta informasjon som går imot det synet vi har, slik at vi lukker øynene for det, ­ ofte ubevisst.

De fleste pasienter og leger håper selvfølgelig at behandlingen skal hjelpe. De kan komme til den konklusjon at noe virker, rett og slett fordi det passer med deres overbevisning om at det burde hjelpe. De unnlater å lete etter informasjon som strider mot deres overbevisning, eller de forkaster den. Disse psykologiske mekanismene forklarer også hvorfor pasienter som tror at en behandling vil hjelpe på symptomene deres, gjerne kan oppleve bedringer i tilstanden ­ selv om behandlingen faktisk ikke inneholder noe aktivt virkemiddel (“narremedisin”, kjent som “placebo”). Pasienter har rapportert om bedring etter å ha fått piller av sukker, sprøyter med vann, behandlinger med elektriske innretninger som ikke er slått på og operativt inngrep der ikke noe er gjort, bortsett fra at det er blitt skåret og sydd litt i huden.

Ta eksemplet med en test som sammenliknet forskjellige slankedietter. Forskere engasjerte TV-seere som fulgte et populært TV-program, og som ønsket å gå ned i vekt, og satte dem på én av seks dietter. En av dem ­ bai lin-te ­ var markedsført som en effektiv måte å gå ned i vekt på. Den gjennomsnittlige vekten på dem som slanket seg, gikk ned i alle seks gruppene, men mye mer i noen enn andre. Når resultatene ble presentert på TV, ble det imidlertid avdekket at en av diettene – “gulrotdietten” – ikke var en slankediett i det hele tatt. Den var tatt med for å være et sammenlikningsgrunnlag der vekttapet ikke skyldtes en av de seks diettene, men endringer i spisevaner grunnet andre faktorer som hadde motivert deltakerne til å spise annerledes. [2]