Er pasientorganisasjoner uavhengige?

En mindre kjent habilitetskonflikt, er den mellom pasientorganisasjoner og legemiddelindustrien. De fleste pasientorganisasjoner har svært lite penger, er avhengig av frivillige og får lite med uavhengige midler. Økonomisk støtte fra legemiddelselskaper og fellesprosjekter med disse kan få pasientorganisasjonene til å vokse og bli mer innflytelsesrike, men kan samtidig påvirke pasientenes målsettinger, også når det gjelder forskningstemaer.

Hvor stort dette problemet er, er ikke så lett å måle, men man får et fascinerende innblikk i saken fra en studie som er gjort for å finne ut hvor mye sponsormidler spiller inn for pasient- og forbrukerorganisasjoner som samarbeider med Det europeiske legemiddelkontoret. Denne organisasjonen godkjenner legemidler og overvåker innføring av nye medisiner i Europa. Til deres fortjeneste har de aktivt arbeidet for å involvere pasient- og forbrukergrupper i sine aktiviteter. Da 23 slike pasientorganisasjoner ble gjennomgått mellom 2006 og 2008, viste det seg at 15 fikk begrensede beløp eller store pengetilskudd fra legemiddelprodusenter eller organisasjoner tilknyttet legemiddelindustrien. I tillegg var det mindre enn halvparten av gruppene som oppga kilden for støtten, eller hvor mye de hadde mottatt. [17]

I enkelte tilfeller har pasientforeninger blitt etetablert av legemiddelselskaper for å virke som lobbyister for selskapenes produkter. Et av selskapene som produserer interferon, startet for eksempel pasientgruppen “Action for Access” i et forsøk på å få det britiske helsevesenet til å gi interferon til MS-pasienter (se over). [18, 19] Budskapet som pasientene fikk høre var at interferon var effektiv, men altfor kostbart, når det som egentlig var viktig, var om interferon i det hele tatt var nyttig.