Mer er ikke nødvendigvis bedre

Introduksjon

Det er en vanlig misforståelse at hvis en behandling er god, så må det være bedre med enda mer av denne behandlingen. Dette er rett og slett feil – faktisk kan mer være verre. Å finne ”riktig” dosering – der nytten er stor og uheldige effekter (bivirkninger) få – er en utfordring alle medisinske behandlinger har til felles. Ettersom dosen økes, kommer de gunstige effektene opp på et visst nivå, mens de uheldige effektene vanligvis øker. Derfor kan ”mer” redusere den faktiske nytten, eller til og med være skadelig, totalt sett.

Diuretiske (vanndrivende) midler er et godt eksempel: I små doser senker de blodtrykket og har få bivirkninger. En større dose får ikke blodtrykket lenger ned, men gir virkninger som faktisk er uønskede, som for eksempel økt vannlating, impotens og høyere blodsukker. På samme måte kan aspirin i små doser – mellom en kvart og en halv standardtablett pr. dag – bidra til å forebygge hjerneslag, og har svært få bivirkninger. Men selv om flere aspirintabletter pr. dag kan ta knekken på hodepine, vil de ikke forhindre flere slag, men øke risikoen for magesår.

Prinsippet om ”riktig dose” gjelder ikke bare medikamentell behandling, men kan også overføres til andre behandlinger som for eksempel kirurgi.