Mammografiscreening: godt etablert, men omstridt

Siden mammografiundersøkelser for å oppdage brystkreft er vel etablert i mange land, skulle man tro at undersøkelsen baserer seg på veldokumenterte positive resultater som oppveier ulempene. En amerikansk ekspert på helsetjenester uttalte i 2010: ”Ingen screeningundersøkelse er blitt testet mer grundig enn denne. I løpet av de siste 50 år har mer enn 600 000 kvinner deltatt i 10 randomiserte studier, og hver enkelt er blitt fulgt opp i ca. 10 år.” Men han fortsatte med å si: “Når vi tar i betraktning denne store forskningsinnsatsen, er det ironisk at mammografiscreening fortsetter å være en av de mest omstridte metodene innen det medisinske fagmiljøet.” [9]

Hvorfor er mammografiscreening så omstridt? En viktig grunn er at de som tilbyr screeningundersøkelser i tillegg til andre pasientgrupper, har ”solgt inn” dette til kvinner som en fornuftig ting å gjøre. Informasjonen som blir gitt til kvinner som får invitasjon til brystundersøkelse, understreker fordelene, men sier lite om ulempene, begrensningene og konsekvensene. [10] Likevel fører ikke mammografiscreening bare til tidlig diagnostisering, men også (i likhet med prostatakreft -se under) til kreftdiagnoser som ellers aldri hadde kommet opp i dagen i løpet av pasientens levetid. Den fører også uunngåelig med seg falske positive resultater.

Den mest pålitelige dokumentasjonen kommer fra en systematisk gjennomgang av resultatene av kliniske undersøkelser der kvinner er tilfeldig plukket ut til å få screeningundersøkelse. Resultatene er interessante. De viser at dersom 2000 kvinner får mammografi regelmessig i ti år, er det én av dem som får nytte av det, da hun vil unngå å dø av brystkreft. Men samtidig vil ti friske kvinner som en konsekvens av undersøkelsen bli “kreftpasienter” og få unødvendig behandling. Mammografiscreening for disse kvinnene har faktisk avdekket lesjoner (sykelige forandringer) som vokser så sakte (eller ikke i det hele tatt) at de aldri ville ha utviklet seg til reell kreft. De friske kvinnene vil få fjernet enten en del av et bryst eller til og med hele brystet, og de vil ofte få strålebehandling og enkelte ganger kjemoterapi. [11]

Dessuten vil 200 av 2000 kvinner som har gjennomgått mammografiscreening, oppleve falsk alarm, og den psykiske belastningen inntil kvinnen vet om det er kreft, og også etterpå, kan være tøff. Mammografiscreening blir gjerne anbefalt sammen med at kvinner får råd om selv å undersøke brystet og å være oppmerksom, til tross for at begge disse metodene har vist seg å være mer til skade enn til gagn. [12]

En britisk ekspert på helsetjenester har sagt at mammografi gir svært små muligheter for gevinst hos den enkelte. Han bemerket det på følgende måte: ”Dette er ikke allment kjent, noe som delvis skyldes forvirringen hos dem som administrerer mammografitjenestene, og som antar at det er nødvendig å understreke det positive for å sørge for rimelig samsvar [med screeningundersøkelsen].” Da han gjennomgikk tilgjengelig dokumentasjon i 2010, sa han: ”Mammografiscreening redder liv, mest effektivt hos eldre kvinner, men det har også enkelte ulemper”. Ulempene han refererer til, er overdiagnostisering og falske positive resultater. Ganske kritisk kommenterte han også at det gjenstår å få en fullstendig og uhildet gjennomgang av alle individuelle resultater av nyere screeningundersøkelser. [13] I påvente av en slik objektiv gjennomgang fortsetter man å tilby kvinner mammografiscreening. Et minstekrav burde være at de får tilstrekkelig balansert informasjon slik at de blir i stand til å bestemme seg (sammen med familien og legen sin hvis de ønsker det) for å ta mammografi eller ikke.