9: Hvordan kan personer unngå å bli behandlet unødvendig?

Medisinsk forskning har gjort enorme fremskritt: vaksiner og antibiotika for å forhindre og behandle infeksjoner; innsetting av nye ledd; grå stær-kirurgi og behandling av kreft hos barn, bare for å nevne noen få. Men denne suksessen har også lokket medisinen ut på områder der nytten ikke er så stor. For en person med en hammer i hånden ser hele verden ut som en spiker, og for en lege (eller et legemiddelselskap!) med en ny medisinsk behandling ser alt ut som sykdom.

Etter hvert som det er kommet bedre behandlingsmetoder for diabetes og høyt blodtrykk, blir leger fristet til å foreslå dem overfor pasienter som bare har små avvik i sine resultater. Det har gitt en dramatisk økning av gruppen med merkelappene «diabetisk» eller «hypertensiv», og på den måten sykeliggjort mange mennesker som tidligere ville ha blitt klassifisert som friske.

I tillegg til eventuelle negative effekter av (noen ganger unødvendige) behandlinger, kan merkelappen ha både psykiske og sosiale føringer som kan påvirke personens følelse av velvære, og dessuten skape problemer med jobb eller forsikring. Det er derfor viktig at pasienter og publikum gjenkjenner en slik kjede av hendelser; at de stopper opp og veier de sannsynlige skadene opp mot nytteeffektene før de altfor raskt sier ja til å la seg behandle. Som vi diskuterte i seksjon 4, skjer det ofte at screening skaper slike problemer med merkelapper og overdiagnostisering, noe som dermed kan føre til overbehandling.

Det første man må gjøre for å forsvare seg mot dette, er å være på vakt overfor bruk av merkelapper og videre undersøkelser som foreslås. Den litt fleipete kommentaren om at en normal person er en som ennå ikke er blitt undersøkt grundig nok, har et svært alvorlig poeng. Altså er det alltid lurt å spørre seg om sykdommen regnes for å være alvorlig eller mindre alvorlig.

Som vi har foreslått tidligere, er det også viktig å finne ut av hva som vil skje hvis ikke noe blir gjort umiddelbart: Hvordan kan man følge med på tilstanden, og hva er klarsignalet til å sette i gang med tiltak? Noen leger blir lettet over at pasienter ikke ønsker behandling eller undersøkelser med en gang. Men andre kan falle i merkelapp-fellen: merkelapp = sykdom = obligatorisk behandling, uten at de forstår at pasienten kanskje kan være tilfreds med å vente og se om problemet blir bedre eller verre av seg selv.