Koffein for pusteproblemer hos premature barn

Store variasjoner i behandlingene som brukes for en bestemt tilstand, er et tydelig bevis på den faglige usikkerheten som eksisterer om de relative fordelene med ulike behandlinger. Når en praksis er veletablert, kan det bety at det tar svært lang tid før denne typen usikkerhet blir viet oppmerksomhet i rettferdige forsøk. Bruk av koffein hos premature barn er et eksempel i så måte. For tidlig fødte har gjerne problemer med å puste ordentlig, og enkelte ganger stopper de å puste en kort stund – en tilstand kjent som apné, og som påvirker de flest barn som er født før 34. uke. På slutten av 1970-tallet viste det seg at koffeinbehandling reduserte disse episodene, og den ble deretter brukt av enkelte barneleger.

Effekten av koffein var imidlertid omstridt. Selv om rettferdige forsøk viste at koffein reduserte apné-episodene, var det mange barneleger som mente at disse anfallene ikke var tilstrekkelig alvorlige til å forsvare bruken av medikamentet, og noen var bekymret for at det ikke var trygt nok for slike ørsmå babyer. Det betydde at noen fikk behandlingen, og andre ikke. Da denne omfattende tvilen til slutt ble evaluert i en stor internasjonal studie mer enn 30 år etter at behandlingen var lansert, viste det seg at denne enkle behandlingen ikke bare reduserer pustevanskene, men også – og det er svært viktig – i vesentlig grad styrker sannsynligheten for langvarig overlevelse uten cerebral parese eller forsinkelse i utviklingen. Hadde man tatt tak i denne usikkerheten i utgangspunktet, ville færre babyer ha utviklet funksjonshemninger. [15], [16]