Vioxx

Selv om utprøving av medikamenter er blitt mye strengere regulert, finnes det ingen sikkerhetsgaranti. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) er et godt eksempel på hvorfor aktsomhet er påkrevd når det gjelder medikamenter. NSAID blir vanligvis brukt som smertestillende og for å redusere betennelser ved bestemte tilstander (f.eks. leddgikt) og også for å få ned temperaturen hos feberpasienter. De “tradisjonelle” NSAID-er omfatter mange medikamenter som er tilgjengelig over disk, for eksempel aspirin og ibuprofen. Blant velkjente bivirkninger er irritasjoner i mage- og tarmslimhinner, noe som kan gi dyspepsi (”fordøyelsesbesvær”) og enkelte ganger blødninger eller magesår. Dette var gode grunner for legemiddelfirmaer til å prøve å utvikle NSAID-er som ikke ga slike komplikasjoner.

Rofecoxib (bedre kjent gjennom merket Vioxx, men også markedsført som Ceoxx og Ceeoxx) ble introdusert i 1999 som et angivelig tryggere alternativ til de eldre kjemiske sammensetninger. Snart ble medikamentet skrevet ut over en lav sko. Bare fem år senere ble Vioxx trukket tilbake fra markedet av produsenten på grunn av økt risiko for hjerte-/karkomplikasjoner, blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag. Hva hadde skjedd?

Vioxx ble godkjent av det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) i 1999 for ”lindring av indikasjoner og symptomer på slitasje-gjikt (osteoartritt), for behandling av akutte smerter hos voksne og for behandling av menstruasjonssymptomer [menssmerter]”. Det ble senere godkjent for lindring av indikasjoner og symptomer på revmatisk leddgikt hos voksne og barn. Under utviklingen av Vioxx ble forskere hos legemiddelprodusenten klar over mulige skadelige effekter i blodets levringsmekanismer som kunne medføre økt risiko for blodpropp. Likevel var studiene som ble oversendt FDA for godkjenning, og som ofte var små, fokusert på å dokumentere Vioxx’ betennelsesdempende egenskaper, og var ikke utformet for å vurdere eventuelle komplikasjoner. [4]

Før FDA-godkjennelsen hadde selskapet allerede startet en stor studie som først og fremst var utformet for å se på mage- og tarmrelaterte bivirkninger sammenliknet med en annen NSAID, naproxen, hos pasienter med revmatisk leddgikt. Nok en gang ble ikke studien utformet spesielt for å oppdage hjerte-/karkomplikasjoner. Dessuten ble det senere stilt spørsmål om interessekonflikter blant medlemmer av studiens data- og sikkerhets-monitoreringskomité (disse komiteene har som oppgave å måle de akkumulative resultatene av undersøkelser for å fastslå om det er grunnlag for å stoppe forskningen).

På tross av dette: Selv om Vioxx forårsaket færre episoder med magesår og blødninger i mageregionen, var resultatet faktisk et større antall hjerteinfarkter i Vioxx-gruppen. Likevel kom det sterk kritikk av forskningsrapporten, som ble offentliggjort i et ledende medisinsk tidsskrift. En av manglene var at resultatene ble presentert på en slik måte at alvorlighetsgraden av hjerte-/karrisikoen ble tonet ned. Redaktøren i tidsskriftet innleverte senere en klage over at forskerne hadde holdt tilbake svært viktige data om disse bivirkningene. Resultatet ble oversendt til FDA i 2000, og førte til slutt til at FDA måtte rette opp sikkerhetsinformasjonen på pakningsvedlegget til Vioxx i 2002 for å angi at legemidlet ga økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Legemiddelfirmaet fortsatte å undersøke andre mulige bruksområder for Vioxx, og i 2000 ble det gjort en undersøkelse for å finne ut om medikamentet hindret polypper i tykktarmen (små godartede svulster som kan utvikle seg til kreft). Denne studien, som ble stoppet tidlig fordi de foreløpige resultatene viste at medikamentet hadde sammenheng med økt risiko for hjerte-/karkomplikasjoner, førte til at produsenten trakk Vioxx tilbake fra markedet i 2004. I den publiserte rapporten hevdet dens forfattere, som enten var ansatt hos legemiddelprodusenten eller mottok konsulenthonorar derfra, at slike hjerte-/karkomplikasjoner bare var påvist etter 18 måneders Vioxx-bruk. Denne påstanden baserte seg på en mangelfull analyse som senere ble korrigert av tidsskriftet som publiserte rapporten.⁴ Selv når legemiddelfirmaet blir konfrontert med utallige rettssaker fra pasienter, fortsetter de å hevde at de hele tiden har handlet forsvarlig, fra forstudier før godkjenning til kartlegging av sikkerhet etter at Vioxx kom på markedet. [5]

Vioxx-skandalen viser at et halvt århundre etter thalidomid-katastrofen er det fremdeles mye som gjenstår for å sikre at behandlinger er rettferdig testet, at prosessen er åpen for innsyn, og at dokumentasjonen er solid. En gruppe kommentatorer har uttrykt det slik:

“Vårt system er avhengig av at vi lar pasientenes interesser komme i første rekke. Det er helt nødvendig at forskere, praktiserende leger, legemiddelbransjen og tidsskrifter går sammen om å utvide kunnskapen og bedre omsorgen for pasientene. Tillit er et avgjørende element i dette samarbeidet, men hendelser i det siste har gjort det nødvendig å skape skikkelige systemer som ivaretar interessene til pasientene. Fornyet engasjement hos alle som er involvert, og iverksettelsen av disse systemene, er den eneste måten å få noe positivt ut av denne uheldige affæren på”. [4]