Hvordan får vi så et bedre helsevesen?

Hovedpunkter

  • Den “beste” behandlingen beror på situasjonen og dine behov.
  • Legen din burde forstå disse, og ikke bare diagnosen din.
  • Noen ganger kan den beste behandlingen være “å vente og se”.
  • Litt forståelse om statistikk er god beskyttelse mot feilbehandling og overbehandling.

Introduksjon

I de foregående kapitlene har vi samlet en rekke eksempler for å illustrere hvorfor medisinsk behandling kan – og burde – basere seg på grundig forskning om spørsmål som er viktige for pasientene. Uansett om vi er en del av det generelle publikum, pasienter eller helsepersonell, berører effektene av behandlinger oss alle i en eller annen forstand. Solid dokumentasjon fra rettferdige tester har virkelig betydning.

I dette kapitlet vil vi se på hvordan slik dokumentasjon kan forme helsetjenestene, og at den enkelte pasient og lege i felleskap kan bestemme valg av behandling. Gode beslutninger må skje på grunnlag av god dokumentasjon, som viser oss de sannsynlige konsekvensene av ulike behandlingsmetoder. Betydningen og verdien av disse konsekvensene vil imidlertid variere fra person til person. Samme dokumentasjon kan føre til ulike beslutninger for ulike pasienter. Det kan for eksempel være svært mye viktigere for en profesjonell musiker at fingrene fungerer hundre prosent, for en kokk at luktesansen er på topp, og for en fotograf at han eller hun har godt syn, enn det er for andre mennesker. Det kan derfor hende at disse pasientene er villig til å ta større risiko for å oppnå et godt resultat som er viktig for dem.

Forholdet mellom dokumentasjon og beslutninger er komplekst, så det meste av denne seksjonen vil ta for seg vanlige spørsmål knyttet til dette. Men før vi kommer så langt, vil vi gå nærmere inn på ”å ta beslutninger i fellesskap” og vise hvordan dette arter seg i praksis. Felles beslutninger er den gylne middelvei mellom faglig ovenfra-og-ned-holdning og det å overlate pasientene til seg selv for å ta bestemmelsen. Pasienter klager jevnlig over at de får for lite informasjon, samtidig kan de, naturlig nok, ha ulikt syn på hvor mye ansvar de er forberedt på å ta. [1, 2]

Noen pasienter ønsker ikke å få detaljert informasjon om sykdommen sin og de ulike behandlingsmetodene, og vil helst overlate alt til de faglige veilederne, mens mange er ivrige etter å få vite mer. For dem som ønsker flere opplysninger, bør det være god tilgang til godt formulert materiale og til utdannet helsepersonell som kan fortelle dem hvor og hvordan de enklest mulig kan få tak i det, i det formatet som måtte passe pasienten best.

Hva som kjennetegner en ”ideell legekonsultasjon”, kan variere veldig fra person til person. Noen er tilfreds med å innta en passiv rolle, mens andre ønsker å ta styringen. Å innta en mer deltagende rolle i beslutningsprosessen, på legens oppfordring, kan kanskje gi den enkelte størst utbytte og dermed være det som pasienter flest foretrekker, når de erfarer hvordan dette fungerer. Et enkelt spørsmål fra en pasient kan åpne opp en dialog, slik vi viser nedenfor. Et annet viktig poeng er at pasientene kan bli mer engasjert i sin egen behandling når de opplever å stå på like fot med legen, uansett hvor mye de velger å involvere seg.