Kjempenattlysolje mot eksem

Selv om behandlinger som ikke er tilstrekkelig vurdert ikke behøver å ta liv eller gjøre skade, kan man kaste bort penger på dem. Eksem er en plagsom hudlidelse som rammer både barn og voksne. Utslettene på huden kan være skjemmende og gi mye kløe. Til tross for at steroidkremer hjelper, har man vært bekymret for bivirkningene av slike behandlinger, for eksempel hudfortynning.

Timeline for evidence about and use of evening primrose oil in eczema (click to enlarge)

På begynnelsen av 1980-tallet dukket det opp et mulig alternativ med få bivirkninger, nemlig kjempenattlysolje, som er en naturlig planteoljeekstrakt.[11] Kjempenattlysolje inneholder en essensiell fettsyre, gammalinolensyre (GLA), og det fantes plausible grunner for å bruke det. For eksempel ble det foreslått at prosessen med å omdanne GLA i kroppen (metabolisering) ble hemmet hos pasienter med eksem. Dermed kunne i teorien GLA-tilskudd hjelpe. Agurkurtolje inneholder enda mer GLA, og den ble også anbefalt mot eksem.

GLA ble ansett for å være trygg, men var den effektiv? Utallige studier ble gjennomført for å finne ut av det, men ga motstridende resultater. Og den publiserte dokumentasjonen var preget av studier som ble finansiert av selskaper som produserte slike tilskudd. I 1995 ba det britiske helsedepartementet forskere som var uavhengige av produsentene av kjempenattlysolje om å gjennomgå 20 publiserte og upubliserte studier. Det ble ikke funnet noen positive effekter.

Departementet publiserte ikke rapporten, fordi produsentene motsatte seg det. Men fem år senere viste en annen systematisk oversikt på bruk av kjempenattlysolje og agurkurtolje, gjennomført av de samme forskerne – og denne gang ble den publisert – at i de største og mest komplette studiene fantes det ingen overbevisende dokumentasjon på at behandlingen virket. [12]

Men én stein var ennå ikke snudd: Kanskje GLA bare virket i veldig høye doser? I 2003 ble også denne påstanden avfeid etter en grundig gjennomført og rettferdig studie. [13]

Da disse resultatene ble publisert, hadde ironisk nok det britiske legemiddelverket (Medicines Control Agency eller MCA, som senere fikk navnet Medicines and Healthcare products Regulatory Agency, MHRA) til slutt trukket tilbake produktlisensen til to dominerende kjempenattlysoljepreparater, fordi det ikke var dokumentert at de virket.

Likevel – siden det ikke ble uttrykt noen bekymring om hvor trygt kjempenattlysolje var, er oljen fremdeles tilgjengelig over disk mange steder som ”kosttilskudd” for en rekke plager. Når det gjelder bruken av oljen mot eksem, blir påstander om dens effektive virkning pakket inn i vage formuleringer som at “de som har eksem, kan oppleve lindring”, ”kan være til hjelp” og ”har visse medisinske egenskaper som kan virke betennelsesdempende på f.eks. eksem.”.