Medikamenter for å korrigere unormal hjerterytme hos pasienter med hjerteinfarkt
Dr Spocks råd kan ha virket logisk, men det var basert på en teori som ikke var utprøvd. Andre eksempler på farene ved å gjøre dette, er ikke vanskelig å finne. Etter et hjerteinfarkt kan enkelte mennesker utvikle en unormal hjerterytme – arytmi. De som gjør det, har større risiko for å dø enn de som ikke gjør det. Siden det finnes medikamenter som reduserer slike arytmier, virker det logisk å anta at disse medikamentene også reduserer risikoen for å dø etter et hjerteinfarkt. Men faktisk har de akkurat motsatt virkning. Medikamentene det er snakk om, ble testet i kliniske studier, men bare for å se om de reduserte den uregelmessige hjerterytmen. Når akkumulert dokumentasjon fra ulike studier for første gang ble gjennomgått systematisk i 1983, fant man ikke holdepunkt for at disse medikamentene reduserte risiko for død. [2]
Likevel fortsatte man å bruke medikamentene – som fortsatte å ta livet av folk – i nesten ti år. Det er blitt anslått at de forårsaket titusenvis av for tidlige dødsfall hvert eneste år bare i USA, da de ble brukt som mest på slutten av 1980-tallet. De tok livet av flere amerikanere hvert år enn antallet som hadde falt i kamp under hele Vietnamkrigen. [3]
Det fremkom senere at det var kommersielle hensyn som førte til at enkelte forsøksresultater som antydet at medikamentene kunne være dødelige, aldri var blitt rapportert. [4, Se også Cowley et al 1993]