Spørsmål av betydning for pasientene

Forskere i Bristol i England bestemte seg for å stille det grunnleggende spørsmålet: ”I hvor stor grad inkluderes spørsmål som er av viktighet for pasienter med osteoartritt i kneleddet [slitasjegikt] og deres leger i forskningen på denne tilstanden? [17]

De satte sammen fire fokusgrupper bestående av henholdsvis pasienter, revmatologer, fysioterapeuter og allmennpraktiserende leger. Alle gruppene var enige om og gjorde det klart at de ikke ønsket flere studier som ble sponset av legemiddelfirmaer og som sammenliknet enda et ikke-steroidalt antiinflammatorisk medikament (såkalte NSAIDs, en medikamentgruppe som bl.a. omfatter ibuprofen) med placebo.

I stedet for medikamentutprøving ønsket pasientene en grundig evaluering av fysioterapi og kirurgi og en vurdering av lærings- og mestringsstrategier som kan være nyttige for pasienter som må leve med denne kronisk invalidiserende og ofte smertefulle tilstanden. Denne type behandlinger og strategier gir mye mindre rom for kommersiell utnyttelse enn medikamenter, naturlig nok, og blir derfor ofte oversett.

Hvor mange andre behandlinger, hvis den ble evaluert på lignende måte, ville finne tilsvarende sprik mellom temaer som er viktige for pasienter og leger og temaene som forskerne jobber med? Dessverre er dette spriket snarere regelen enn unntaket. [18, 19, 20, 21]

Mindre endringer i et medikaments sammensetning fører sjelden til at medikamentet får vesentlig nye eller nyttigere virkninger. Likevel er det denne typen studier som dominerer forskningen på medisinske behandlinger, ikke bare når det gjelder slitasjegikt, men også andre kroniske tilstander. Snakk om å kaste bort ressursene!