Lungekreftscreening: tidlig, men ikke tidlig nok?
Growth and spread of lung cancer in heavy smokers (click to enlarge).
Screeningundersøkelser kan avdekke sykdommer tidligere, men ikke alltid tidlig nok til å ha noen betydning (se figur).
Enkelte kreftformer, for eksempel lungekreft, sprer seg i kroppen før pasienter har noen symptomer, og før noen undersøkelser kan påvise forekomst av kreft. Forsøk på å oppdage lungekreft ved bruk av røntgenstråler av brystkassen kan illustrere dette problemet (se stadium B i figur).
I flere store studier av storrøykere på 1970-tallet ble det ikke dokumentert noen reduksjon i dødeligheten selv om kreften ble oppdaget tidligere. Lungekrefttilfellene som ble oppdaget på røntgenbildene, hadde allerede spredd seg utenfor lungene. Disse pasientene levde altså lenger med sin kreftdiagnose og ble behandlet tidligere, men det var ikke dokumentert at det gjorde noe fra eller til for deres forventede levetid.
Ganske nylig har en stor randomisert kontrollert studie som involverte 53 000 nåværende og tidligere storrøykere, sammenliknet røntgen av lungene og brystkassen med en type computertomografi (CT) teknikk, såkalt spiral-CT av lunger og brystkasse. Begge gruppene gjennomgikk tre årlige screeningprosedyrer. Spiral-CT diagnostiserte lungekreft på et enda tidligere stadium enn røntgenbilder, og i en liten andel av pasientene var dette tilstrekkelig tidlig (stadium A i figuren) til at behandlingen var nyttig (346 dødsfall på grunn av lungekreft i spiral-CT-gruppen, sammenliknet med 425 dødsfall i røntgengruppen).
Men dette fordelaktige utfallet var på bekostning av en stor andel personer som feilaktig fikk diagnosen lungekreft. Generelt sett var konklusjonen slik: Av 1000 storrøykere som hadde hatt tre årlige røntgenundersøkelser eller spiral CT-skanninger og åtte års oppfølging, var det tre færre som døde av lungekreft. Men likevel var det 13 som døde av lungekreft til tross for at kreften ble oppdaget tidlig, og 233 fikk et falskt positivt resultat som krevde ytterligere oppfølging. [19]