Forord av Ben Goldacre

Medisin burde ikke dreie seg om autoriteter. Det viktigste spørsmålet vi alle bør stille oss når det gjelder enhver påstand, er ”Hvordan kan du vite det”? Denne boken handler om hvordan vi kan besvare dette spørsmålet.

Det har skjedd store endringer i måten medisinsk personell forholder seg til pasienter på. I en fjern fortid gikk opplæringen i kommunikative ferdigheter, hvis vi kan kalle det det, ut på hvordan du skulle unngå å fortelle pasienten at han eller hun kom til å dø av kreft. I dag lærer vi studentene – og dette er et direkte sitat fra undervisningsmateriellet – hvordan vi kan “samarbeide med pasienten for å få et best mulig resultat”. I dag er pasientene, hvis de ønsker det selv, med på å diskutere og velge sin egen behandling.

Skal dette kunne skje, er det helt nødvendig at alle forstår hvordan man kan vite at en behandling virker eller har skadelige effekter, og hvordan man kan veie nytten opp mot skadene for å vurdere risikoen. Dessverre kommer en del leger til kort her, like mye som alle andre. Enda verre er det at det finnes en hel hær av folk som slåss om å villede oss.

I denne gruppen av svindlere står vi selv i første rekke. De fleste sykdommer har et naturlig forløp og svinger mellom bedring og forverring; enten i bestemte sykluser eller ganske tilfeldig. Derfor vil alt du gjør mens symptomene er på sitt verste, få en behandling til å se ut som den virker – fordi du ville komme til å bli bedre uansett.

Placeboeffekten kan på samme måte villede oss alle. I enkelte tilfeller kan faktisk mennesker bli bedre bare av å ta en sukkerpille uten aktive ingredienser, og fordi de tror at behandlingen er effektiv. Robert M. Pirsig sier i Zen og kunsten å reparere en motorsykkel: ”Det egentlige formål med den vitenskapelige metode er å sørge for at naturen ikke forleder deg til å tro at du vet noe du egentlig ikke vet.”

Men så er det mennesker som triumferende viser til vitenskapelige undersøkelser. Hvis det finnes ett grunnleggende budskap i denne boken – og det er et uttrykk jeg har brukt selv utallige ganger – så er det ”rettferdige tester”. Ikke alle studier er gjort på samme vis fordi det er så mange måter å fordreie vitenskapelige undersøkelser på, som gir et feilaktig svar som en eller annet synes er ”riktig”.

Noen ganger kan tankeløshet eller de beste hensikter (hvis hensikter skulle ha noen betydning) gjøre at dokumentasjon blir fordreid. Leger, pasienter, professorer, sykepleiere, ergoterapeuter og ledere kan henge seg opp i forestillingen om at den ene behandlingen som de har investert alle sine krefter i, er den eneste rette.

Enkelte ganger kan det være andre grunner til at dokumentasjon bli fordreid. Det vil være feil å henfalle til overfladiske konspirasjonsteorier om legemiddelindustrien; den har skapt enorme fremskritt som har reddet liv. Men det er mye penger som står på spill i enkelte forskningsprosjekter, og av grunner du vil få vite i denne boken, blir 90 % av alle studier utført av bransjen selv. Dette kan bli et problem når studier som er finansiert av legemiddelindustrien, har fire ganger større sjanse for å gi positive resultater for sponsorens legemiddel enn studier som er finansiert av uavhengige organisasjoner. Det koster opptil 800 millioner dollar å introdusere et nytt legemiddel på markedet. Det meste av dette brukes før legemidlet kommer i salg, og hvis det viser seg at det ikke holder mål, er pengene allerede brukt opp. Når risikoen er så høy, kan det hende at idealet om rettferdige studier legges på hylla. [1]

Forskningsresultater kan også bli formidlet på en fordreid eller villedende måte. Noen ganger kan det skje gjennom presentasjon av fakta og tall som bare forteller én del av historien, der man dekker over mangler og plukker ut de ”saftigste stykkene” av resultatene, slik at behandlingen fremstår i et bestemt lys.

Men i allmenne sammenhenger kan det være andre og mer interessante prosesser som er virksomme. Det er forståelig at vi har sans for mirakelkurer, selv om forskningen ofte dreier seg om beskjedne forbedringer, reduksjon av risiko og subjektive oppfatninger. I mediene ser man ofte bort fra dette og bruker merkelappen “helbredelse”, “mirakelkur”, “håp”, “gjennombrudd” og “offer”. [2]

I en tid da så mange ønsker å ta kontroll over eget liv og bli involvert i avgjørelser som gjelder egen helse, er det trist å se så mye feilinformasjon siden det bare bidrar til maktesløshet. Noen ganger er feilinformasjonen knyttet til et bestemt medikament: Presentasjonen av Herceptin i britiske medier som vidunderkuren mot brystkreft, er kanskje det mest talende eksempel den siste tiden. [3]

Når ivrige tilhengere og sympatisører skal markedsføre egne behandlinger og tilbakeviser vitenskapelig dokumentasjon som taler mot dem, kan de enkelte ganger gjøre enda større skade i mediene ved aktivt å undergrave den grunnleggende forståelsen hos publikum av hvordan det er mulig å vite om noe er bra eller dårlig.

Homeopatiske sukkerpiller har ingen større effekt enn vanlige sukkerpiller når de blir sammenlignet i de fleste rettferdige tester. Men når homeopater konfronteres med dette, hevder de at det er noe galt i hele tankegangen rundt vitenskapelige undersøkelser, og at det er en komplisert årsak til at deres piller, i motsetning til alle andre, ikke kan bli undersøkt. Politikere som får vite at deres favorittiltak mot graviditet blant tenåringer ikke virker, påberoper seg gjerne samme eksklusivitet som homeopatene. Men faktisk kan alle påstander om at noe har en effekt, gjøres til gjenstand for en åpen og rettferdig test. Dette er noe vi viser i denne boken. [4]

Enkelte ganger kan disse fordreiningene gå enda lenger i å undergrave forståelsen hos publikum. En nylig ”systematisk oversikt” over de mest rettferdige og objektive undersøkelsene viste at det ikke fantes belegg for at antioksidanter i form av vitaminpiller forlenger livet (faktisk kan de til og med føre til avkorting). Med slike systematiske sammendrag – som beskrives grundig i denne boken – blir klare regler fulgt som beskriver hvordan man kan finne dokumentasjon, hvilken dokumentasjon som kan tas med, og hvordan man kan fastslå kvaliteten på den. Men når systematiske oversikter gir et resultat som utfordrer påstandene til selskaper som selger slike piller, fylles aviser og blader med falske påstander om atat enkeltstudier er selektivt plukket ut til denne oversikten, at det skyldes politisk lojalitet eller åpenbar korrupsjon, eller at fordelaktig dokumentasjon er oversett med vilje, og så videre. [5]

Dette er uheldig. Tanken bak en systematisk oversikt – det å se på den samlede dokumentasjonen – er ganske umerkelig blitt en av de viktigste nyskapningene innen medisinen de siste 30 årene. Når journalister og pilleprodusenter forsvarer sitt revir ved å hindre at allmennheten får tilgang til slike tanker, gjør de oss en stor bjørnetjeneste.

Dette er selve kjernen, men det finnes flere grunner for å lese denne boken. På et grunnleggende nivå får du hjelp til å ta egne og langt mer velinformerte avgjørelser om helsen din. Arbeider du som lege, vil de påfølgende kapitlene gå langt utover det du har lært om evidensbasert medisin. Hvis flere i befolkningen generelt får vite hvordan de kan gjøre riktige sammenlikninger og finne ut om en behandling er bedre enn en annen, vil de kunne kjempe aktivt for å redusere usikkerhetsmomentene knyttet til behandlingsmetoder som er viktige for dem, i stedet for å være redd for forskningen.

Det finnes enda en grunn til å lese denne boken, nemlig å få en titt bak kulissene. Det har ikke noe praktisk formål, men saken er at stoffet er interessant, besnærende og klokt formulert. Her blir dette forklart bedre enn noe annet jeg har lest tidligere, takket være kunnskapene og empatien til de menneskene som har skrevet den.

TT gir disse vesentlige spørsmålene et anstrøk av menneskelighet. Medisin dreier seg om lidelse og død, men også om menneskelig feilbarlighet hos myndigheter og forskere, noe som blir anskueliggjort i personlige beretninger og i forskernes tvil, i deres motivasjon og bekymringer og hvordan de har endret oppfatning. Det er sjelden at denne siden av vitenskapen blir tilgjengelig for folk flest. Forfatterne beveger seg uanstrengt fra akademiske artikler til døgnfluer innen medisinsk litteratur og finner upåaktede gullkorn fra diskusjonsforum under de akademiske artiklene, kommentarene, selvbiografiene og tilfeldige assosiasjoner.

Boken burde befinne seg på alle skoler og på ethvert venterom. Inntil så skjer, har du den nå i hånden. Les i vei.

Ben Goldacre
August 2011

  • Ichalmers

    Italicize Zen and the Art of Motorcycle Maintenance

    Instead of ‘There are many reasons to read this website’ I suggest ‘There are many reasons to use this website’.

    Italicize Testing Treatments

  • Ichalmers

    Nick Ross’s Foreword is missing. It would be good to have their names and photos of each of them at the top of their contributions

    • Douglas Badenoch

      I am a little unsure as to the requirement here: should I add a “Foreword to the First Edition” page that contains Nick’s text? Should this page be called “Foreword to the Second Edition”?

      Grateful for some editorial advice here.