Hjerneslag

Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til død og langvarig uførhet. Dødeligheten ligger på mellom en av seks og to av seks etter første hjerneslag og øker til fire av seks for påfølgende slag. En av årsakene er forsnevring (stenose) av halspulsåren (a. carotis) som leder blod til hjernen. Fettstoffer som avleirer seg på innsiden av arterien kan noen ganger løsne og blokkere mindre sidearterier og på den måten føre til hjerneslag. På 1950-tallet begynte kirurger å bruke en operasjon kjent som endarterektomi for å fjerne disse fettavleiringene. Ønsket var at inngrepet ville redusere risikoen for slag. Men i likhet med alle operasjoner medfører et slikt inngrep også en risiko for komplikasjoner.

Endarterektomi ble stadig mer vanlig, men det var ikke før i 1980-årene at man satte i gang randomiserte studier for å vurdere nytte og risiko med kirurgi. Denne kunnskapen var selvfølgelig av avgjørende betydning for pasientene og deres leger. To godt planlagte forsøk -­ et i Europa og det andre i Nord-Amerika -­ ble utført med pasienter som allerede hadde symptomer på forsnevring av halspulsåren (lite slag eller forbigående slagliknende symptomer) for å sammenlikne kirurgi med den beste ikke-kirurgiske behandlingen. Flere tusen pasienter deltok i disse langsiktige undersøkelsene. Resultatene ble publisert i 1990-årene og viste at kirurgi kan redusere risiko for slag eller død, men at fordelen avhenger av hvor trang forsnevringen er. Pasienter med relativt sparsom forsnevring fikk samlet sett skader av det kirurgiske inngrepet, som i seg selv kunne medføre slag. Disse viktige funnene hadde direkte innvirkning på klinisk praksis. [2, 3]