Tidligere er ikke nødvendigvis bedre
Hovedpunkter
- Tidligere diagnose gir ikke nødvendigvis et bedre utfall; enkelte ganger gjør det situasjonen verre
- Screeningprogrammer burde bare igangsettes når man har solid dokumentasjon om effektene
- Å ikke sette i gang et screeningprogram kan være det beste alternativet
- Personer som får tilbud om screening, trenger å få avbalansert informasjon
- Fordelene med screening blir ofte overdrevet
- Ulempene med screening blir ofte nedtonet eller oversett
- God kommunikasjon om fordeler, ulemper og risiko ved screeningundersøkelse er helt nødvendig
Introduksjon
I de første tre kapitlene har vi vist hvordan behandlinger som ikke er tilstrekkelig dokumentert, kan forårsake alvorlig skade. Nå vil vi rette oppmerksomheten mot screeningundersøkelser (masseundersøkelser) av tilsynelatende friske mennesker for å finne tidlige tegn på sykdom. Det høres jo fornuftig ut; det må jo være den beste måten å unngå alvorlige konsekvenser av sykdom på og at man holder seg frisk? Selv om screeningundersøkelser er nyttig for flere tilstander, kan de også ha skadelige effekter.
I dette kapitlet skal vi ta for oss forskjellige sykdomseksempler for å vise hvorfor en tidlig diagnose kan være nyttig, men ikke alltid; hvorfor mange screeningtyper har ingen eller uklar nytteeffekt, og hvordan fordelene med screeningundersøkelser ofte blir overdrevet, mens skadene blir underdrevet eller oversett.
Å gjennomføre en screeningundersøkelse av friske personer er ikke en lettvint løsning; det finnes alltid vesentlige ulemper som bør gjøre at vi er på vakt. Screening er et medisinsk tiltak. Ikke bare det, men å tilby screening er i seg selv et tiltak. Også de som velger å avslå tilbudet om screening, sitter igjen med en gnagende tvil om de har tatt den “riktige” beslutningen – det ligger i den menneskelige natur. Å ikke få tilbud om screening i utgangspunktet, er en helt annen sak.
I beste fall burde screeningundersøkelser bare bli tilbudt friske personer som trenger å bli beroliget eller få behandling dersom det er klar dokumentasjon på at: (a) det vil være mer nyttig enn skadelig, og til en overkommelig pris; og (b) den inngår i et veldrevet program av høy kvalitet.[1]
Screening er mye mer enn en ”engangsgreie”. Personer som blir invitert til en screeningundersøkelse, trenger tilstrekkelig objektiv og relevant informasjon slik att de selv kan vurdere om de ønsker å takke ja til tilbudet eller ikke; det vil si at de trenger å vite hva de utsetter seg selv for.[2]
Dette er én måte å definere screening på: