Skisse for en bedre fremtid
Det kan være gode beveggrunner for å gjøre medisinsk forskning, og forskningen kan også bli gjennomført og rapportert på en god måte. Hver for seg er ingen av forslagene som presenteres under, nye. Men samlet sett og hvis de fremmes av pasienter og helsearbeidere i fellesskap, utgjør våre åtte punkter en handlingsplan som kan skape en bedre fremtid innen utprøving og bruk av medisinsk behandling.
- Styrk den generelle kunnskapen om hvordan man kan vite om påstander vedrørende behandlingseffekter er til å stole på
- Øk kapasiteten for produksjon, vedlikehold og formidling av systematiske oversikter over forskningsresultater
- Oppfordre til ærlighet ved usikkerhet om behandlingseffekter
- Identifiser og prioriter forskningstemaer som pasienter og helsepersonell mener er viktige
- Imøtegå dobbeltmoral med hensyn til pasienters samtykke om behandling
- Håndtere ineffektivitet i forskningsmiljøene
- Skjevfremstilling i forskningspublikasjoner må bannlyses
- Krev åpenhet om kommersielle bindinger og andre interessekonflikter
1. Styrk den generelle kunnskapen om hvordan man kan vite om påstander vedrørende behandlingseffekter er til å stole på
En forutsetning for endring er at det bredere publikum blir mer oppmerksomt på hvordan feilkilder og tilfeldigheter kan fordreie forskningsresultater, i stor grad. Et av de viktigste kjennetegnene på vitenskapelig metode – å erkjenne feilkilder og å forsøke å gjøre disse så små som mulig – kan neppe sies å være allmennkunnskap for øyeblikket. Vi trenger mer målrettede tiltak for å redusere disse hullene i vår forståelse, og å sørge for at dette inngår i skolens pensum.
2. Øk kapasiteten for produksjon, vedlikehold og formidling av systematiske oversikter over forskningsresultater
Mange svar på spørsmål om behandlingseffekter kan finnes ved systematisk å gjennomgå den dokumentasjonen som allerede eksisterer, ved å oppdatere slike litteraturoversikter, og ved å formidle resultatene på en effektiv måte til helsepersonell og pasienter. Vi har fortsatt en lang vei å gå før eksisterende forskningsresultater er lett tilgjengelige i systematiske oversikter. Å gjøre noe med denne mangelen bør være en av de viktigste målsettingene for helsetjenesten slik at pålitelig forskningsbasert kunnskap blir sammenfattet og gjort tilgjengelig.
3. Oppfordre til ærlighet ved usikkerhet om behandlingseffekter
Å innrømme usikkerhet kan være vanskelig for helsepersonell, og det er heller ikke alltid slik at pasientene ønsker slik informasjon. Dermed kan pasientene noen ganger bli gitt en falsk følelse av trygghet fordi de ikke blir informert om gjeldende usikkerhet ved dokumentasjonen. Hvis helsepersonell og pasienter skal kunne samarbeide for mer effektiv evaluering av medisinske behandlingsmetoder, må begge parter erkjenne at utilstrekkelig dokumentert behandling kan gjøre betydelig skade, og de må bli kjent med forskningsmetodene som kan benyttes for å generere pålitelig dokumentasjon. Vi trenger å finne fram til de beste strategiene for å lykkes med dette.
4. Identifiser og prioriter forskningstemaer som pasienter og helsepersonell mener er viktige
Pengestrømmen fra dem som finansierer forskning går i hovedsak til grunnforskning som pasienter neppe vil få glede av i overskuelig fremtid, og til forskning som gjøres for å maksimere overskuddet til legemiddelindustrien. Anvendt forskning som ikke leder til økonomisk gevinst, men som likevel er av betydning for pasientene, må kjempe om knappe ressurser, også om den skulle ha bred støtte blant publikum. Vi bør sørge for at mer blir gjort for å avklare hvilke spørsmål pasienter og helsepersonell har om virkningene av behandlingsmetoder, og for at de som finansierer forskningen tar hensyn til dette når de gjør sine prioriteringer.
5. Imøtegå dobbeltmoral med hensyn til pasienters samtykke om behandling
Helsepersonell som innrømmer at det er usikkerhet knyttet til behandlingseffekter og som velger å studere dette nærmere i en formell sammenlikningsstudie, er underlagt strengere regler for pasienthåndtering enn deres kolleger som ikke engasjerer seg i dette. Denne praksisen er urimelig, ulogisk og lar seg ikke forsvare. Når det hersker usikkerhet om virkningene av behandlingsmetodene burde normen være deltakelse i randomiserte forsøk, eventuelt andre typer effektstudier. Vi bør sikre at det å delta i forskning ikke blir presentert som et risikoprosjekt – som kan gi inntrykk av at “standard” praksis alltid er effektiv og sikker.
6. Håndtere ineffektivitet i forskningsmiljøene
Mange blir forbløffet over å høre at forskere ikke blir pålagt å sammenfatte og vurdere den kunnskapen som allerede er kjent på en systematisk måte, når de søker om støtte og etisk tilråding av et nytt forskningsprosjekt. Konsekvensen er at man fortsetter å produsere dårlig utformet – rett og slett bortkastet – forskning i et omfang som er uakseptabelt både etisk og vitenskapelig sett. Vi bør presse de som finansierer forskning og de forskningsetiske komiteer til å sørge for at forskere ikke går i gang med ny forskning av noe slag uten at de henviser til systematiske oversikter over eksisterende, relevant forskning. Rapportering fra nye forskningsprosjekter bør begynne med en henvisning til systematiske oversikter der det begrunnes hvorfor ytterligere forskning er nødvendig, og bør avslutte med å vise hvordan de nye resultatene endrer den samlede dokumentasjonen.
7. Skjevfremstilling i forskningspublikasjoner må bannlyses
For å bidra til å utrydde skjevfremstilling i forskningspublikasjoner er det nødvendig med tiltak både før studiene tar til og når de avsluttes. Ved igangsettelsen bør studier registreres, og forskningsprotokoller gjøres offentlig tilgjengelig. Ved avslutning bør resultatene fra alle studier publiseres, og rådataene bør gjøres tilgjengelig for kritisk vurdering og tilleggsanalyser.
8. Krev åpenhet om kommersielle bindinger og andre interessekonflikter
Det finnes nå omfattende dokumentasjon for at økonomiske og andre egeninteresser noen ganger ble vektlagt mer enn pasientenes ve og vel med tanke på planlegging, gjennomføring, analysering, tolkning og anvendelse av forskning. Dette undergraver den gjensidige tillit som trengs for at forskningen i størst mulig grad skal bli til pasientenes beste. Alle involverte parter, fra kommersielle selskaper til pasientforeninger, bør pålegges å være åpne om eventuelle interesser de måtte ha, utover pasientenes velferd.
Det må handles nå
Tiden er overmoden for en revolusjon innen utprøvingen av medisinsk behandling. Hvis helsepersonell og pasienter går sammen om dette, har vi helt konkrete, praktiske tiltak å foreslå. Dere som leser dette, bør forlange endring – nå!