Bortkastede ressurser i helsevesen og forskning

Det å unnlate å lage systematiske oversikter over relevant og pålitelig forskning kan skade selv om pasienter og forsøkspersoner ikke blir skadet. Det kan nemlig føre til sløsing av midler innen helsevesen og helseforskning. På 1980- og 90-tallet deltok eksempelvis mer enn 8000 pasienter i flere undersøkelser av en ny medisin mot hjerneslag. Nederlandske forskere gjennomgikk resultatet av disse undersøkelsene systematisk og klarte ikke å finne gunstige effekter. [17] De bestemte seg deretter for å se på resultatene av dyreforsøk som var gjort med dette medikamentet tidligere. Heller ikke da var de ikke i stand til å finne gunstige effekter. [18]

Hvis de som var ansvarlige for dyreforsøkene og de kliniske forskerne hadde gjennomgått resultatet av studiene systematisk etter hvert som de kom, er det overveiende sannsynlig at tusenvis av pasienter ikke ville blitt forespurt å delta i de kliniske forsøkene. Dette kunne åpenbart ført til bedre ressursbruk innen slagbehandling, og studier med større relevans for å finne bedre behandlingsmetoder kunne blitt prioritert. Eksemplet er langt fra enestående. [19]