Håndtering av usikkerhet knyttet til behandlingseffekter

Hva er så neste skritt? Klinikere må kunne trekke på ressurser som gir den beste og mest oppdaterte dokumentasjonen om en behandling, og som er hentet fra kollektiv erfaring og systematiske oversikter over all pålitelig forskning. Når dette er gjort og de ser at det fremdeles knytter seg tvil til en behandling, må de være forberedt på å diskutere dette med sine pasienter og forklare hvorfor det er slik. Pasient og lege kan deretter diskutere de forskjellige valgmulighetene med utgangspunkt i pasientens preferanser. Diskusjonene kan lede til ytterligere tvil som må erkjennes og følges opp. Bare når man i fellesskap innser at det fremdeles finnes usikkerhetsmomenter, er det mulig å arbeide for at behandlinger blir mer tilpasset og tryggere. Usikkerhet er dermed en forutsetning for utvikling, ikke en innrømmelse av ”nederlag”. Denne positive holdningen til usikkerhet gjenspeiles nå i enkelte faglige veiledninger. I Storbritannia får leger råd i General Medical Councils siste versjon av Good Medical Practice, som inngår som en del av det å vedlikeholde og forbedre legers praksis, der det står at leger må ”bidra til å fjerne usikkerhet knyttet til behandlingseffekter.” [21]

For å gjøre dette må pasienter og leger samarbeide om å utforme bedre forskning.