Aprotinin: Virkning på blødninger under og etter operasjoner

Forskningsfond, akademiske institusjoner, forskere, forskningsetiske komiteer og vitenskapelige tidsskrifter er alle delaktige i unødvendig forskning.

Som vi forklarte i kapittel 8, og som de to første eksemplene på unødvendig forskning viser, skal ny forskning ikke planlegges eller igangsettes før det er foretatt en systematisk vurdering av det som er kjent fra eksisterende forskning.

I 2005 ble det publisert en sjokkerende analyse av kontrollerte forsøk med fokus på medikamentet aprotinin (som skulle redusere blødninger under og etter operasjoner). Aprotinin virker, men det som var sjokkerende, var at lenge etter at det forelå klar dokumentasjon på at medikamentet i vesentlig grad reduserer behovet for blodoverføring, fortsatte det å komme kontrollerte forsøk. [16]

Da den oppsummerte analysen ble gjort i 2005 var det gjennomført 64 studier. Mellom 1987 og 2002 var andelen av relevante tidligere rapporter som ble sitert i påfølgende rapporter fra aprotinin-studier, gått ned fra hele 33 % til bare 10 % i de nyeste rapportene. Bare 7 av påfølgende 44 rapporter refererte til den største undersøkelsen (som var 28 ganger så stor som medianstørrelsen på studiene). Ingen av rapportene refererte til systematiske oversikter over disse studiene publisert i 1994 og 1997.

Som forfatterne av den systematiske oversikten understreket, er forskning ment å være kumulativ, men mange forskere gjør ikke dette på en vitenskapelig måte. Ikke bare unnlater man å utforme de fleste studier i lys av systematiske oversikter som allerede finnes over eksisterende dokumentasjon, men ny dokumentasjon blir også svært sjelden rapportert i oppdateringene av disse oversiktene.