Håndtering av avvik fra planlagt behandling

Ut fra grunnene vi har gitt så langt i dette kapitlet, skulle det være innlysende at rettferdige tester må planlegges nøye. Slike planer kalles gjerne forskningsprotokoller. Men gode planer betyr ikke nødvendigvis at de fungerer akkurat slik de var tenkt. Behandlingene som pasienter får, kan enkelte ganger være noe annet enn det som var planlagt. Kanskje pasienter ikke tar den behandlingen de var satt opp på, eller at den ikke blir gitt fordi ressurser eller personell mangler. Følgene av dette må vurderes nøye hvis slike uoverensstemmelser kommer for dagen.

I 1970- og 80-årene skjedde det bemerkelsesverdige fremskritt i behandlingen av barn med akutt lymfoblastisk leukemi, den vanligste formen for leukemi i denne aldersgruppen. Det var imidlertid forvirrende at utfallet for amerikanske barn var atskillig bedre enn for britiske barn, siden de alle tilsynelatende var underlagt samme legemiddelregime. [7]

Under et besøk på et barnekreftsenter i California registrerte en årvåken britisk statistiker at amerikanske barn med leukemi fikk en mye mer ”aggressiv” kjemoterapi enn barn i Storbritannia. Behandlingen hadde svært negative bivirkninger (kvalme, infeksjoner, anemi, hårtap osv.). Når bivirkningene ble spesielt plagsomme, hadde britiske leger og sykepleiere en tendens til å redusere behandlingen eller ta en pause fra den, i motsetning til sine amerikanske kolleger. Denne mer skånsomme tilnærmingen ser ut til å ha redusert virkningen av behandlingen, og var antakelig grunnen til at britisk og amerikansk praksis fikk forskjellige utfall.