Hvor går veien videre?

Temaene vi har diskutert ovenfor, om bekymring og verdigrunnlag hos den enkelte, om å forstå statistikk og hvordan den kan anvendes på enkeltpersoner, og uroen over å utvide effektive behandlinger til stadig mildere former for sykdom, taler alt i alt for nødvendigheten av bedre kommunikasjon mellom pasient og lege, og mellom helsevesenet og de borgerne det skal tjene. Vi vil derfor avslutte dette kapitlet med Salzburg-erklæringen om å ta felles avgjørelser. Den formulerer mål for ulike grupper om hvordan samarbeidet dem imellom kan forbedres. [6, 7]

Salzburg-erklæringen

Vi oppfordrer leger til å:

  • erkjenne sitt etiske ansvar for at viktige avgjørelser tas i samråd med pasientene
  • legge til rette for at informasjon går begge veier, og oppmuntre pasienter til å stille spørsmål, fortelle om sin situasjon og gi uttrykk for personlige ønsker og behov
  • gi presis informasjon om valgmuligheter og usikkerhetsmomenter, fordeler og skader av en medisinsk behandling, i tråd med beste praksis for kommunikasjon om risiko
  • tilpasse informasjon til hver enkelt pasients behov og gi dem tilstrekkelig tid til å vurdere valgmulighetene
  • erkjenne at de fleste avgjørelser ikke må tas umiddelbart, og gi pasienter og deres familier de ressurser og den hjelp som er nødvendig for å ta avgjørelser

Vi oppfordrer leger, forskere, redaktører, journalister og andre til å:

  • forsikre seg om at den informasjonen de gir, er tydelig, evidensbasert og oppdatert, og at underliggende interesser blir tydeliggjort

Vi oppfordrer pasienter til å:

  • snakke ut om sine bekymringer, stille spørsmål og formidle hva som er viktig for dem
  • innse at de har rett til å være likeverdige partnere i spørsmål om egen medisinsk behandling
  • søke etter og benytte seg av etterrettelig informasjon av god kvalitet

Vi oppfordrer beslutningsmyndighetene til å:

  • sette i gang tiltak som befordrer felles avgjørelser, inkludert et system som måler dette, og som er en stimulans til forbedring
  • sørge for endringer i lovgivning om pasientsamtykke for å støtte opp om kunnskaper og verktøy som fremmer felles avgjørelser

Hvorfor

  • Mye av de helsetjenestene pasientene mottar, baserer seg på om den enkelte lege er i stand til å tilby dem, i stedet for bredt anerkjente regler for beste praksis eller hvilken behandlingsmetode pasientene selv ønsker
  • Leger er ofte sene med å erkjenne at mange pasienter ønsker å forstå sine helseproblemer, vite hvilke valgmuligheter de har, og at avgjørelser skjer i tråd med pasientenes egne ønsker
  • Mange pasienter og deres familier synes det er vanskelig å ta aktivt del i avgjørelser som angår egen helse. Noen mangler selvtillit til å stille legen spørsmål. Mange har bare begrenset forståelse av helse og hva som slår ut negativt eller positivt, og de vet ikke hvor de kan finne informasjon som er klar, pålitelig og enkel å forstå.