Forskning – god, dårlig og unødvendig

Hovedpunkter

  • Unødig forskning er bortkastet med hensyn til tid, krefter, penger og andre ressurser; den er også uetisk og kan være skadelig for pasientene
  • Ny forskning bør bare igangsettes dersom en oppdatert oversikt over tidligere forskningsprosjekter viser at den er nødvendig, og etter at prosjektet er registrert
  • Dokumentasjon fra den nye forskningen skal brukes til å oppdatere forrige oversikt over all relevant dokumentasjon
  • Det finnes flere betenkelige årsaker til at det utføres mye forskning av dårlig kvalitet
  • Tvilsomme føringer for forskningsvirksomheten kommer både fra legemiddelindustrien og universitetene
  • Spørsmål som har betydning for pasienter, blir ofte ikke berørt

Introduksjon

I tidligere kapitler har vi understreket hvorfor utprøving av helsetiltak må planlegges og utformes på en robust og skikkelig måte og stille spørsmål som betyr noe for pasienter og samfunn. Blir disse punktene etterlevd kan alle være stolte og tilfredse over resultatet. Selv om de ønskede effektene ikke skulle melde seg ­ har man uansett fått viktig innsikt og redusert usikkerhet.

Mye medisinsk og helsefaglig forskning er god og den blir stadig bedre etter som den utføres i tråd med regler for utforming og rapportering. [1] Likevel utføres og publiseres det av ulike grunner fortsatt dårlig og unødvendig forskning. Når det gjelder det gjentatte kravet om at ”mer forskning er nødvendig” ville det være en bedre strategi å gjøre mindre men mer fokuset forskningen med utgangspunkt i pasientenes behov og sikre at forskningen gjøres av riktige grunner. Dette vil vi komme nærmere inn på i dette kapitlet.